20 år med Wig Wamania på Rockefeller!
Kanskje ikke den største festen...
I 2001 hadde noen kællær i Halden en ide. Kjøre full pupp med 80-talls glamrock. Tunga godt plassert i kinnet.
I 2004 kom debutplata. "667 ... The Neighbour Of The Beast". La oss være ærlig. Den tittelen er sterk.
I 2005 vant de norske MGP.
I 2013 la de bandet litt på hylla.
I 2021 fikk bandet en del vind i seila etter at en av deres låter var åpningslåta til tv-serien Peacemaker.
Så nå har 25 år har gått siden startskuddet. Det gjør at det føles litt vedmodig med et litt lunkent Rockefeller. Det er stengt i de øvre etasjene og det er litt for lett å gå rundt. De spilte her i slutten av mars 2025 og da var Rockefeller fylt med langt fler.
Konserten hadde også blitt promotert med tittelen "20 years of Wig Wamania", så til jubileumskonsert å være, så det ble nok ikke helt den store festen man kanskje så for seg.
Og det er synd. Fordi gutta i bandet er, som de andre gangene jeg har sett de, bunnsolide.
Det er ingen tvil om at de har kontrollen, driven og energien fortsatt. Og Åge Sten "Glam" Nilsen er en showman som synger som juling fortsatt.
Foran scenen stod det en hardbarket fanskare som sang med på så og si alt. Dette er hvem Wig Wam spilte for. Ikke de lengre bak med ironisk distanse som står bom stille. Som det dessverre var en del av. Men det som var ekstra gøy å se er at aldersspennet var så bredt. Fra folk i tidlig 20-årene til travere godt over 60+.
Bandet var riktignok overaskende raskt ute med en instrumental låt i settet. Typ femte låt i settet. Må Åge ha pause tidlig? Dette fremstod litt snodig, men ble ikke noen utfordring videre. Var kanskje bare litt tidlig med gitarsoloshow?
Men bandet byr på nye og gamle MGP-låter, sine klassiske hits, samt noen deep cuts. Settet er relativt forskjellig fra i fjor, men det trøkker bra og lyden er knallgod.
Publikum var litt kalde i starten, men folk varmet seg opp gradvis. Noe som er umulig å unngå når alle stadionrock-triksa fra det hårete 80-tallet blir servert på så høyt nivå.
Og at bandet fortsatt spiller Mel C sin "I Turn To You" er jo gøy. La oss være ærlig.
Så selv om festen kanskje ikke ble den største, betyr det ikke at festen var dårlig. Men det er litt trist. Fordi Wig Wam, humor og ironi til side, er fader meg ikke et dårlig liveband som kanskje hadde fortjent vel så mye folk med seg på feiringen i år, som i fjor! Men blodfansen stilte opp! HEIA BLODFANS!