Godt valg, venner!

Kjære førstegangsvelger, mange gangsvelger og hjemmesitter.

*Hør hele bloggen nederst i saken.*Hør hele bloggen nederst i saken.

Nå er det bare noen dager igjen til vi atter en gang skal velge hva slags folk som skal styre dette landet, og for alt jeg vet har du kanskje allerede bestemt deg, eller i beste fall forhåndsstemt.

Jeg må ærlig innrømme at jeg er utrolig usikker på hvem som skal få min stemme i år, for uten å bli for personlig, så er det ingen av de politiske partiene som når helt inn i hjerterota mi med alle budskapene sine.

Det var lettere å velge side før. Jeg vokste nemlig opp på 70- og 80-tallet, og da var politikk blodig alvor, iallfall for meg.

La meg bare minne deg på hvem som kjempet om velgernes gunst den gangen:

En engasjert og tidvis hissig Gro Harlem Brundtland var dronningen i Arbeiderpartiet, og Kåre Willoch styrte Høyre med stø hånd og sto i bresjen for høyrebølgen som skylte over landet på 80-tallet. Og det var den samme Gro og Kåre som banket løs på hverandre i diverse tv-debatter som skapte både harme og begeistring Norge rundt.

Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet begynte å gjøre seg bemerket på denne tiden, mens Hanna Kvanmo i SV ble beskyldt for å være partiet for naive frikere.

Og det er her jeg kommer inn i bildet. For som en av døtrene til foreldre som markerte seg som blodrøde og engasjerte sosialister i et mørkeblått fylke som Vestfold var den gangen , skulle vise seg å være litt av en utfordring.

Vi skilte oss ut på flere områder.

Mamma og pappa fulgte definitivt ikke interiørtrenden som på den tiden var brune skinnmøbler, teak-kommoder , glassfibertapet og solarium i kjelleren. Vi hadde arvet møbler av farmor og farfar, og med flere innslag av loppisgjenstander her og der, fikk vi ofte høre at vi hadde et rart og umoderne hjem. Bilen, en sennepsgul Ford Taunus, falt heller ikke i smak hos sambygdingene.

Men det verste var nok meningene til mamma og pappa. Det er kanskje litt rart å se for seg i 2017, men på begynnelsen av 80-tallet i en liten bygd i Vestfold, var det mange som lot seg provosere av overmodige og engasjerte sosialister. Budskap som "nei til atomvåpen", "ja til selvbestemt abort" og "del godene" virket faktisk så påtrengende på noen at pappa ble slått ned etter en foreldrefest på skolen og kalt ham jævla SV'r. Hvilken politisk fløy du tilhørte definerte hvem du var, og jeg minnes at vi ofte omtalte folk som FrP -Karlsen og Venstre -Mona.

Politikk var blodig alvor og diskusjonene blandt oss barna var beinharde!

Nå, mer enn 30 år etter, synes jeg de politiske skillelinjene er mer diffuse. Ja, med mindre tema som bomringer , ulv og innvandring dukker opp.

Med det sagt, er det selvsagt utrolig viktig at vi engasjerer oss og at du leverer inn stemmeseddelen din på mandag! Ikke vær en likegyldig unnasluntrer, det er bare dølt!

Selv gleder jeg meg til mandag. Det er noe høytidelig over Stortingsvalg, og det er barnslig gøy å sitte oppe hele natta å følge med.

Ha en nydelig dag, og godt valg i kveld.