Til deg med søsken

For et par uker siden sto løperesset Jakob Ingebrigtsen og skamroste sine to eldre brødre da han mottok flere gjeve priser under årets idrettsgalla. Det er nettopp søsken min blogg, som ikke er en blogg, skal handle om i dag.

Kjære bror Mads og søster Ida spesielt og alle andre brødre og søstre generelt.

Jeg kan ikke si at jeg kaster meg over dette temaet med lett hjerte for det er en type mellommenneskelig relasjon som har blitt problematisert opp igjennom. Både i romaner, vitenskapelige artikler og på film, så er det nettopp forholdet mellom brødre, søstre og bror og søster som stadig dukker opp.

Vi velger ikke våre søsken. Ofte er man veldig forskjellig fra naturens side og forskning viser faktisk at det har noe å si om du er eldst eller yngst eller mellombarn. Den svenske familieforskeren Schönbeck sier at storesøsken ofte er mer konservative. Den eldste står først i arverekkefølgen, går gjerne i foreldrenes fotspor og føler ansvar for at familiens tradisjoner blir ivaretatt. Minstemann er oftere rebeller og mer radikale og befinner seg ofte gjerne lenger ut på venstrekanten.

Det mellomste barnet er det barnet som får minst alenetid med foreldrene, men selv om mellombarnet får mindre økonomisk og følelsesmessig støtte fra foreldrene går de sjeldnere i terapi og blir sjeldnere nevrotiske, sies det. Det er også en kjensgjerning at mellombarna lykkes bedre i parforhold enn sine søsken, for de skiller seg faktisk ikke så ofte som andre.

Selv er jeg mellombarn, aka dritten i midten, mellom en halvannet år eldre bror og en 4 år yngre søster. Helt knirkefritt har det vel ikke vært. Med en bror som var eksepsjonelt flink på skolen og som elsket å erte meg for min middelmådighet ble det sterk kost innimellom. Det resulterte i heftige krangler, særlig fordi han ikke kunne forstå at jeg levde utmerket godt med karakterer midt på treet og omfavnet livets sosiale gleder istedenfor.

Det har heller ikke bare vært en fornøyelse å ha en 4 år yngre lillesøster på slep som den gangen da Synne og jeg skulle ut å luske på kjærestepar. Jeg tror til og med vi stakk av fra lillesøster ved flere anledninger og skal vel være glad for at hun slapp unna uten for store traumer etter omsorgssvikten, men rett skal være rett: noen fordeler har det da absolutt vært å ha søsken oppigjennom.

De fleste søsken er veldig forskjellige. Sånn er det også hos oss.

Ta eldre bror først. Som eldst i flokken har han naturlig nok gått i mange feller som jeg har skjønt jeg må unngå. Eksempler på det er å skjelle ut eldre slektninger fordi de stemte FrP og for å arrangere fester som gikk fullstendig av hengslene. Han har tatt meg med på fester og interrail og jeg har klint med mange av de kjekke kameratene hans. Han tvang meg i ung alder til å like både fotball, Kizz og Queen, noe jeg nyter godt av den dag i dag.

Det å ha en lillesøster har også vært fordelaktig til tider. Hun ble alltid sendebudet for bror og meg når vi skulle tigge godteri av mamma og pappa. Hun kunne også smiske til seg andre goder som to kvisete tenåringer ikke fikk til. Jeg fikk ligge i skje med henne i timevis da jeg holdt på å dø av kjærlighetssorg og det at hun nesegrus så opp til meg uansett hva jeg gjorde har selvsagt smurt egoet mitt oppigjennom. Vi har også nytt godt av hverandres klær og delt små og store hemmeligheter.

De fleste søsken er veldig forskjellige og sånn er det også hos oss. Jeg må innrømme at jeg innimellom har tenkt på hvordan de andre barna i f.eks. Ingebrigtsen-familien har det. De er jo sju søsken i familien og tre av disse er i verdenstoppen i løping. Er det sånn at eldstemann Kristoffer har kjent stikk av sjalusi når fokuset alltid er rettet mot sine 3 yngre brødre eller har han sukket lettet ut og tenkt at det er tross alt de som får slite under pappa Gjerts mas hver eneste dag? Ikke vet jeg, men sånn er det altså å være søsken. Man må dele oppmerksomheten til mor og far på godt og vondt.

Så kjære bror og søster som har et harmonisk, avklart og ukomplisert forhold til søsknene dine. Gratulerer med det og fortsett sånn. Til deg som akkurat nå er sur, irritert, sjalu, drittlei, forbannet, skuffet eller bare utrolig oppgitt på enten broren, søstera di eller begge to vil jeg bare si: Det vil gå over. Gjør det ikke det med det første så må du vite at søskenkjærligheten bor der inne et sted og den dukker opp i de merkeligste situasjoner

• Annette -