Til alle dere som hvert andre år blir mesterskapsjunkies - Annette er med dere

Annette er en mesterskapsjunkie og stolt av det
Author: Thea HopePublisert 20. juni 2018

Hei til alle dere fotballfans!

Forrige uke startet fotball-VM i Russland, og de neste 4 ukene vil TV’n min surre og gå tidlig og sent.

Jeg er nemlig en del av en gruppe som man kan kalle periode-interesserte eller mesterskapsjunkies, og det betyr i praksis at jeg logger meg på fotball EM og VM hvert andre år.

Da leser jeg meg opp på historikken til lag og spillere, følger nøye med på ranking og odds, kan navn, alder og særegenheter til de fleste trenerne, og kjenner heiarop og klappetakten til hvert lands supportergjeng. Island er fortsatt en favoritt på den fronten, bare sånn at det er nevnt.

Dette engasjementet kan jeg takke min pappa og bror Mads for, og det startet for alvor med VM i ‘82.

Da var jeg 11 år gammel og i det gamle hvitmalte huset i Åsgårdstrand, var det rigget opp til semifinale mellom mitt favorittlag Frankrike og de bitre fiendene Vest-Tyskland.

FOR en kamp det ble!

Den tyske målvakten Harald Schumacher angrep nemlig franskmannen Patrick Battiston på vei til å score et opplagt mål, slik at Battiston ble liggende bevisstløs. Franskmennene pappa, Mads og jeg ble naturlig nok sjokkert da dommeren ikke ga våre franske helter frispark, og langt mindre delte ut det røde kortet til slakteren Schumacher.

Resten av kampen var like spennende og rystende som sluttscenen i Ondskapens Hotel, og endte med at mine tapre franske krigere tapte en forsmedelig straffekonk og Tyskland gikk, ufortjent synes jeg, videre til finalen. Herregud som jeg gråt. Jeg var utrøstelig.

Men med den kampen var mesterskapsjunkien født!

Nå mange EM, VM og 36 år etter kan jeg fremdeles fremkalle sinne, temperatur, følelser og frustrasjonen når jeg ser fotball, og jeg gleder meg derfor til nye, morsomme, langdryge, underholdene og ujevne kamper mellom nasjoner som har lange tradisjoner, og en og annen underdog som kommer til å vekke ilden i bringa og få meg til å hoie og heie.

Mitt hat mot Die Manschaft Tyskland er historie, og jeg heier dem også fram til flere seiere.

Så nå kan alt skje.

Det eneste jeg vet er at det kommer til å bli mye snakk om hvem som er best på fotballformidling av NRK og TV 2, gamle stjerner vil bli kalt eplekjekke og arrogante, og nye yndlinger kommer til å bli hyllet av publikum.

Det er alltid noen trenere som glemmer seg og klør seg i rompa og peller nese i affekt, og en del ræva dommeravgjørelser kommer vi også til å være vitne til.

Jeg kommer til å rope usakligheter gjennom flere av kampene, og vil sikkert irritere på meg flere ved å snakke om hvor deilige noen av spillere er når det går litt trått på banen. For det er nettopp dette jeg elsker!

Ha et nydelig VM og måtte den beste vinne uten korrupsjon og spilljuks