Synes du det er mye mas om å bli eldre? Ingen grunn til å stresse med det.
Sist oppdatert 26. okt. 2017
God morgen, kjære deg, og hei også til deg som fyller år i dag. Gratulerer så mye!
Hør hele bloggen nederst i artikkelen
I dag vil du bli feiret av fjern og nær, og noen vil sågar driste seg til å tulle med alderen din. Tulleregler som «dæven dundre - nå er det bare 70 år til hundre» vil dukke opp, og det kan godt hende at noen velger å gratulere deg med 29-årsdagen på face, selv om du i virkeligheten blir 42.
Så hvorfor tuller vi sånn med alder? Jo, det er vel fordi det er litt touchy for mange å bli eldre. Og redselen for å bli rynkete, gammel og utdatert ligger og lurer i bakhodet. Men er det noen grunn til å være så skeptisk og engstelig? Jeg har snart levd i 5-tiår og gjort meg noen egne erfaringer.
Som liten jente var jeg opptatt av fine glansbilder og servietter, kjekke gutter, mormor, romantiske filmer, popmusikk, maneter, bading, markjordbær og venner. Jeg lærte at det er vanskelig å flytte fra bestevennen sin når man bare er 8 år, og jeg skjønte at det finnes strenge, uskrevne regler på hvordan man skal oppføre seg, hva man skal ha på seg og sågar hva man skal mene - også i ung alder.
Så kom tenårene og for meg som mange andre, var de preget av komplekser, usikkerhet og rotløshet. Jeg fikk høre at jeg trengte noen år i drivhus for å bli diggbar, og vurderte å ta silikon i en alder av 17 for å blende inn med resten. Det ble med tanken.
Deretter kom 20-årene med folkehøyskole, kjæreste, språkreise til Frankrike, en tur innom Blinderen, en halvhjerta one-night-stand med en svenske med kjærlighetssorg. Journaliststudier og ny kjærlighet hvor vi begge endte opp med radiojobb i Trondheim. Nytt liv, nye kolleger og utrolig mye moro. Men fortsatt usikker på om jeg var bra, kul og pen nok, og om jeg fortjente den plassen jeg tok både i arbeidslivet og livet generelt.
30-åra var for min del preget av flytting til Oslo og barn. Små og mellomstore barn. Og med barn kom fokus på barnehager, bleier, amming, parkdresser, tripp trapp-stoler, nægging, lekser, brannsikre leker, matpakker, sandkasser, håpløs logistikk, meslinger og andre barnesykdommer. Atferdsvansker, trang økonomi og løkkeskrift. Hvis du fletter inn et giftermål, et flatt barnebakhode, 3 flyttinger innenfor Ring 3, en Idolturné og et par midt på treet radioprogrammer, så er det trettiårene greit oppsummert for min del.
Nå er jeg midt i 40- årene og nå må du ikke kaste opp. Jeg synes nemlig livet er bedre enn noensinne!
Det er flere grunner til det, og de fleste handler om år på baken. Jeg har klart å kvitte meg med folk som har stjålet energi oppigjennom og jeg har utviklet evnen til å gi mye mer faen. Jeg har og tar meg mer frihet til å gjøre litt som jeg vil, og jeg synes selv jeg har det utrolig mye gøy med både kolleger og venner.
Dette året har jeg vært i både 30-, 40-, 50- og 70-årslag, og nå kommer du sikkert ikke til å tro meg, men 70-årsdagen var vel så gøyal som 30-årsvarianten.
Jeg traff forresten en gammel studievenninne for noen uker tilbake. Det første hun sa til meg var: «Herregud jeg synes vi begynner å bli så gamle jeg, Annette.» Jeg er ikke enig og nekter å la alderen tynge meg. Ja vel, så har jeg flere rynker, større bak og tynnere hår enn da jeg var både 20 og 30, men jeg har det jaggu bedre inni meg. Det må da telle for noe.
Jeg har også to forbilder og ledestjerner når det kommer til å leve livet til det fulle. Hun ene heter Constance og bikker snart 104 år. Hun har aldri klaget på noe, selv ikke da hun mistet mannen sin for over 10 år siden. Hun drikker et glass rødvin hver dag, og i fjor opererte hun øynene sånn at hun atter kan lese og holde seg oppdatert.
Han andre står jeg ved siden av her i Morgen Klubben hver eneste dag. Gutten heter Geir, er godt oppi 50 åra og har en vanvittig appetitt på livet! Han sier ja takk til nye utfordringer, og er en leken og fin type!
Så til deg som blir et år eldre i dag. Gjør som Constance og Geir! Nyt livet og gjør maks ut av det!
Gratulerer med dagen!