"Jeg er stum av beundring for deg, du bonuspappa- og mamma som manøvrerer dine, mine og våre barn»
Sist oppdatert 26. mars 2018
Familie
Smak litt på det ordet. Det klinger fint, ikke sant. Men innimellom er det nok lettere å leve i en familie på papiret, enn det er i virkeligheten.
I gamledager hadde vi kun kjernefamilien som bestod av mor, far og en eller flere barn. Det kunne være vanskelig nok. Ofte slo far mor, mor lå med bror til far, sønn hatet far fordi far slo mor og mor likte sønn bedre enn datter fordi datter ble gravid. Ikke med far riktignok, men med Eilif, fattiggutten fra gården ved siden av. Dette var ekstremversjonen, selvsagt. Vanlige utfordringer var snarere trang økonomi, skjevt kjønnsrollemønster, søskenkrangling, forskjellsbehandling av barna og i ytterste konsekvens skilsmisse.
Og med skilsmissen dukket nye familiekonstellasjoner opp og ikke minst nye titler. Den forhatte stemoren er viden kjent, og halv-og stesøsken gjorde seg også gjeldende.
Nå har de nye rollene fått mer positivt ladede merkelapper som bonusmamma, pappa og barn, og det er like naturlig å tilhøre en storfamilie som en kjernefamilie.
Selv synes jeg det er utfordrende nok å være mamma til tre med samme mann.
Jeg er derfor stum av beundring for deg, du bonuspappa-og mamma som manøvrerer dine, mine og våre barn.
Jeg beundrer at du hver uke tar imot en liten flokk med like stor entusiasme. En gjeng som har vært et annet sted, med andre vaner og rutiner og som sikkert innimellom gir uttrykk for at de synes dette er sånn passe, eller er flinke til å utnytte denne sårbare situasjonen. Jeg beundrer deg for at du hver eneste dag strekker deg langt for å prøve og behandle dine, mine og våre barn likt, selv om jeg sliter med å gjøre det med mine egne. Kanskje du til og med innimellom kjenner på at du er mer glad i dine biologiske barn enn de andre og skammer deg over dette, men det må da være greit.
Jeg synes også du er skikkelig tapper når du vinker farvel til samme flokk som skal bo et annet sted de neste dagene, og rer tomme senger og setter på radioen for å få litt liv i huset.
Oppi dette skal du forholde deg til et nytt par svigerforeldre som kanskje hater deg fordi du har stjålet sønnen deres, og som gjør hva de kan for å sette eksen hans opp mot deg. Mens dine foreldre behandler deg som luft fordi de var ekstra glad i eksen din.
Ja, apropos eksen. Hun eller han som kan være alt fra gal, bitter, sinna, forsmådd og konfliktsøkende, og som gjør alt hun eller han kan for å ødelegge for storfamilieidyllen.
Og oppå dette har du venner som har valgt side, dårlig økonomi og generelt mye dårlig samvittighet.
Jeg beundrer jeg deg for hverdag, høytider og fest med alt dette, men oppi alt misunner jeg deg litt også.
For når ting har blitt som det har blitt og skilsmissen er et faktum, må det være både berikende, inspirerende og til og med ordentlig gøy mange ganger å danne en helt ny familie. Lære dine egne og andres barn å kjenne på en helt ny måte, bytte ut de du ikke gikk så godt overens med forrige gang med nye fine folk, og kjenne på du ikke trutner og råtner i faste og gamle rutiner.
Og går det en kule varmt på hytta i påsken, så vær du trygg på at det som regel ikke er det spøtt bedre innenfor den såkalte kjernefamiliens fire vegger.
Det har du mitt ord på