Er du skuffa over at ferien din ikke blir som det andre legger ut på sosiale medier? Ikke fortvil - det er flere som deg.
Kjære deg som er på ferie akkurat nå
Har du det hyggelig?
På bildene du legger ut, ser det nemlig ut som om du nesten hygger deg i hjel der du sklir over snødekte fjelltopper med din atletiske kone i front og din nydelige jentunge som ligger i pulken og skoggler med røde roser i kinnene.
Er du i varmere strøk, ser vi bilder av paraplydrinker, øde strender med kritthvit sand, badeglade brune og blide unger. Golfspillene foreldre og generøse innfødte i bybildet.
Herregud, som jeg misunner deg å ha det så harmonisk og idyllisk. Sånne ferier hadde nemlig aldri vi da ungene var små, og på en måte er jeg glad for at det ikke fantes muligheter til å poste bilder på sosiale medier den gangen.
Ta en hvilken som helst vinterferie og bilturen til hytta for eksempel:
Jeg husker med gru den lange veien i kø ut av byen med tre, små barn i baksetet. Dette var før i Ipaden kom inn i livene våre, så tiden gikk med til sutring, krangling, slåssing, masing og ustrukturert bæsjing. Legg til noen runder med oppkast også, så er vi der.
Jeg sang meg hes, Thomas kvisset på spreng og vi hørte på «Verdens sterkeste bjørn» på lydbok.
Åtte ganger.
Køen ut av Oslo har aldri gått saktere, og smuler av kjeks og boller fra Espa la seg som et fint teppe i baksetet. Pytt pytt, man skulle jo på ferie å ha det hyggelig, så såpass måtte man jo regne med.
Hytta var alltid iskald da vi kom opp, og etter noen timer med intens fyring, en del sot (spjælet var ofte feil vei) og etter å ha lagt på sengetøy til fem, senket roen seg.
Enn så lenge.
For det hyggeligste med vinterferie er å gå på ski.
Eller, det var vel egentlig Thomas og mitt sitt ønske om at den urbane gjengen fra Oslo skulle møte skiløypene med entusiasme og glede.
Det skjedde aldri.
En av tre var alltid misfornøyd og klaget på alt fra kalde føtter, trange votter, glatte ski og sult.
Jeg sang meg hes, Thomas kvisset på spreng og vi savnet alle lydboka med verdens sterkeste bjørn.
Utrolig nok.
Og sånn gikk dagene. Thomas og jeg kranglet om hvem som skulle gå sist med det sure barnet, vi orket ikke vin for vi var for slitne og ungene sov ofte på rommet vårt, så noe sex hadde vi heller ikke. Men det er kjempehyggelig på ferie, da!
Nå er barna større og feriene roligere. Utfordringen nå er forskjellige interesser, lyster og behov. I årets mini-vinterferie, drar minstejenta til kusinen sin i Sandefjord, eldstemann er med på revyen på skolen så dagene går med til øving, og mellomste er med en kompis på hyttetur. Det betyr at jeg tar med mannen min til Køben denne helgen.
Noen ganger har alle det best hver for seg.
Så til deg som ikke hygger deg maks på ferie akkurat nå. Du kan trøste deg med at det er ofte de turene du husker best, og det kommer garantert noen gode historier ut av det.
Fortsatt god ferie og ta vare på hverandre!