Redd for å bli eldre? Det bør du slutte med i dag!

God morgen, kjære deg. Og hei også til deg som fyller år i dag. Gratulerer så mye!

I dag vil du bli feiret av fjern og nær, og noen vil sågar driste seg til å tulle med alderen din.

Tulleregler som «dæven dundre - nå er det bare 70 år til hundre» vil dukke opp, og det kan godt hende at noen velger å gratulere deg med 29-årsdagen på face, selv om du i virkeligheten blir 42.

Og hvorfor tuller vi sånn med alder?

Jo, det er vel fordi det er litt touchy for mange å bli eldre, og redselen for å bli rynkete, gammel og utdatert ligger og lurer i bakhodet.

Men er det noen grunn til å være så skeptisk og engstelig?

Jeg har snart levd i 5 tiår og gjort meg noen egne erfaringer:

Som liten jente var jeg opptatt av fine glansbilder og servietter, kjekke gutter, mormor, romantiske filmer, popmusikk, maneter, bading, krangle med søsknene mine, markjordbær og å henge med venner. Jeg lærte at det er vanskelig å flytte fra bestevennen sin når man bare er 8 år, og jeg skjønte at det finnes strenge, uskrevne regler på hvordan man skal oppføre seg, hva man skal ha på seg og sågar hva man skal mene, også i ung alder.

Så kom tenårene, og for meg, som mange andre, var de preget av komplekser, usikkerhet og rotløshet. Jeg fikk høre at jeg trengte noen år i drivhus for å bli diggbar og vurderte å ta silikon i en alder av 17 for å blende inn med resten.

Det ble med tanken, heldigvis.

Deretter kom 20 årene med folkehøyskole, kjæreste, språkreise til Frankrike, en tur innom Blindern, en halvhjerta one night stand med en svenske, kjærlighetssorg, journaliststudier og ny kjærlighet hvor vi begge endte opp med Radiojobb i Trondheim. Nytt liv, nye kolleger og utrolig mye moro, men fortsatt usikker på om jeg var bra, kul og pen nok og om jeg fortjente den plassen jeg tok, både i arbeidslivet og livet generelt.

30-åra var for min del preget av flytting til Oslo og barn. Små og mellomstore barn. Og med barn kom fokus på barnehager, bleier, amming, parkdresser, tripp trapp-stoler, nægging, lekser, brannsikre leker, matpakker, sandkasser, håpløs logistikk, meslinger og andre barnesykdommer. Adferdsvansker, trang økonomi og løkkeskrift. Hvis du fletter inn et giftermål, et flatt barnebakhode, tre flyttinger innenfor Ring 3, en Idolturné og et par midt på treet radioprogrammer så er det trettiårene greit oppsummert for min del.

Nå er jeg midt i 40-årene og nå må du ikke kaste opp.

Jeg synes nemlig livet er bedre enn noensinne!

Det er flere grunner til det og de fleste handler om år på baken.

Jeg har klart å kvitte meg med folk som har stjålet energi oppigjennom, og jeg har utviklet evnen til å gi mye mer faen. Jeg har og tar meg mer frihet til å gjøre litt som jeg vil, og jeg synes selv jeg har det utrolig mye gøy med både kolleger og venner.

Dette året har jeg vært i både en 30-, 40-, 50- og 70-årsdag, og nå kommer du sikkert ikke til å tro meg, men 70-årsdagen var vel så gøyal som 30-årsvarianten.

Jeg traff forresten en gammel studievenninne for noen uker tilbake og det første hun sa til meg var: «Herregud, jeg synes vi begynner å bli så gamle jeg Annette». Jeg er ikke enig og nekter å la alderen tynge meg. Ja vel, jeg har mer rynker, større bak og tynnere hår enn da jeg var både 20 og 30, men jeg har det jaggu bedre inni meg. Det må da telle for noe.

Det hjelper også å ha forbilder som har levd lenge og som gjør maks ut av livet sitt. Ta for eksempel Sigfrida på nesten 100 år som strikket skjerf til Tv-aksjonen i forrige uke, og i den andre enden av skalaen Jane Fonda på over 80 som akkurat har operert inn titan i knærne for å kunne stå på alle fire. Hun har jo fått ny, ung kjæreste for pokker!

I tillegg står jeg ved siden av mitt store forbilde her i Morgenklubben.

Gutten heter Geir, er godt oppi 50 åra og det mennesket jeg kjenner som gjør mest ut av livet sitt. Makan til leken og fin type! Så til deg som blir et år eldre i dag. Gjør som Geir: Nyt livet og gjør maks ut av det!

Gratulerer igjen med dagen!