kjære mamma og pappa! Dere gjør en formidabel jobb hver eneste dag, og det blir lagt merke til!
Kjære pappa og pappa, mamma og mamma og pappa og mamma.
Er det en god morgen?
Hør bloggen nederst i saken
La oss si at den har startet litt traurig med grinete unger, ståk og mas sånn at noen varme og velmenende klapp på skulderen er på sin plass. For du skal vite at jeg ser deg, og beundrer din innsats som mamma og pappa hver eneste dag!
Jeg beundrer tålmodigheten din og ditt skjeve smil når du våkner hver grønntidlige morgen av et skrik fra en unge som er sulten og tørst eller bare vil opp, opp, opp, og jeg skjønner at det er tungt å bli møtt med et surt grynt og eller «føkk you» når du varsomt vekker de eldste.
Jeg ser også at det er vrientt å finne brød uten korn og pålegg som alle liker i matpakka si, og enda tyngre å få alle til å spise den.
Jeg kjenner også at det sitter langt inne å vippse over penger til kantinemat når ingen av ukespliktene er utført, og jeg skjønner også frustrasjonen over at lekseboka med 180 oppgaver med brøk som dere satt med til rundt 23.00 i går ligger igjen på kjøkkenbordet.
Jeg beundrer også roen din når det tredje barnet har ringt for 5. gang på jobben for å spørre om det fremdeles er greit å være med Mathias hjem, og jeg forstår at du kan bli litt matt når du får en telefon fra barnehagen om at Lille Geir nok en gang har sørget for at din Mathilde må på legevakta.
Mailen fra skolen om at Sigurd har vist rompa si for hele 5. trinn er heller ikke særlig oppbyggelig, og vissheten om at det er din tur til å vaske alle fotballdraktene på piker 11-laget, for så å tilbringe hele helgen i en tåfis-hall, bidrar heller ikke til å løfte stemningen.
Det er også forståelig at du kan kjenne på litt klaus og et snev av skam når Nora tar deg og mannen din på fersken i senga igjen, og jeg kan også forstå at du har lyst til å skrike og slå rundt deg når spørsmålet om hvor badehetta befinner seg kommer etter leggetid.
I tillegg kommer selvsagt alt det andre du må ta stilling til:
Er han ensom, hvorfor liker hun å gå bare i gutteklær, er Grandiosa næringsrik mat, hvorfor hater han mammaen sin, er det greit å bruke smokk etter fylte 5, og hva med amming? Må jeg, klarer jeg og i så fall hvor lenge. Hvorfor har jeg ikke vært kåt på et år og er det greit å få spørsmål om fjerdemann er på vei, når den helt åpenbart ikke er det.
Nå har jeg med vilje utelatt alle de harmoniske morgenene når alt går på skinner, slengkyss som blir delt ut når man leverer i barnehagen, måltider som fortæres uten gris, skrik og søl, og deilige kosestunder med nyvaskede barn i ditto pysjamaser.
Det har jeg gjort fordi alle disse øyeblikkene går på bonuskontoen som gjør at du takler alt det andre rælet så bra!
Så kjære mamma og pappa! Dere gjør en formidabel jobb hver eneste dag og det blir lagt merke til!
Hør bloggen her: