Til alle dere fine, flotte fedre der ute; denne bloggen er til deg!
Kjære pappa, far, stefar, bonuspappa, alenefar og fatter!
*Hør hele bloggen nederst i artikkelen*Hør hele bloggen nederst i artikkelen
På søndag er det farsdag igjen, og selv om jeg aldri har feiret denne dagen nevneverdig, så er det en gyllen anledning til å ære og hylle en gruppe som innimellom kommer litt i skyggen av sitt kvinnelige motstykke, nemlig mammaen.
Jeg kan starte med min egen far som naturlig nok ligger meg nærmest.
Pappa het Arne og var 25 år ung da han ble trebarnsfar til Mads, Annette og Ida. I den rekkefølgen.
Og herregud som jeg digget pappa. Han var morsom, kjekk og leken, og hadde i tillegg til lærer og etterhvert rektorjobben, de kuleste hobbyer. I en alder av seks, var jeg ikke så rent lite stolt at han var både brannmann og dykker på si, og dette var selvsagt noe vi barna både skrøt av og brukte da vi følte oss trua. For å være ærlig skrøt vi vel av det sånn rent generelt også :-)
Pappa var, som tidligere nevnt, også ganske good looking, noe jeg selvsagt ikke tenkte over da jeg var yngre. Så det var ikke før Camilla i 4. klasse på barneskolen gjerne ville bli med meg hjem fordi hun var så forelsket i pappa, at jeg skjønte det. Kleint selvfølgelig, men ble litt stolt også.
Pappa var ikke klisjeen på en mønsterpappa. Han var verken handyman eller noen strukturert, lun bamse som nødvendigvis la ting til rette for at familien Walther skulle gå på skinner.
Når det er sagt var han varm, barnslig og sjukt morsom. Ironien kom tidlig inn i midt liv, og den beksvarte humoren som dere kanskje får smake innimellom her i Morgenklubben, kommer fra ham.
Men det fineste med pappaen min var at han var raus og modig. Raus fordi han var fordomsfri og hadde alltid tid og plass til folk som ikke nødvendigvis hadde tatt bare riktige valg her i livet, og modig fordi han sto for meningene sine uansett hvor upopulære de måtte være. Det er jeg jæskla stolt av og prøver å leve etter selv.
Nå omgås jeg daglig med en annen pappa, nemlig pappaen til mine barn. Jeg må si at pappaen anno 2017 imponerer meg stort.
Han skal være tilstede, samtidig som han skal levere maksimalt på jobb. Han skal kunne brukes til alt et hverdagsliv krever, som husarbeid, matlaging, leking, snekring, styling, leksehjelp, motivere på idrettsarenaer, være psykolog for mor og barn, ligge med mor, digge hagearbeid og være et godt forbilde hva gjelder etikk, moral og drikkemønster.
Og hvis vi skal tro alt vi leser, så skal han også være myk, men ikke soft. Tålmodig, men ikke treig. Løsningsorientert, men ikke for MC gyversk. Engasjert, men ikke hissig. Impulsiv, men ikke manisk. Kreativ, men ikke koko. Intelligent, men ikke nørd og sexy, men ikke tjukk i hue.
Det er derfor pappaen både trenger og fortjener en hyllest av meg i dag, og av sine nærmeste på søndag.
Så kjære lave, høye, lubne, magre, lune, kjekke, smarte, frekke, søte, gode, deilige, fine, bamsete, kule, glade og konfliktskye pappa. Vi elsker deg