Et oppgjør mot skam
Hør hele bloggen nederst i saken
I dag tenkte jeg å prøve noe nytt; å gå gjennom en hel dag uten å føle på skam.
Ja, du vet denne snikende, lammende og kvalmende følelsen du får i kroppen når du kommer til kort, driter deg ut eller som bare gjør deg liten og dum i små og store sammenhenger.
Det er ikke helt tilfeldig at det akkurat er dette tema som slo meg som passende å snakke om i dag. Jeg kjenner nemlig på denne følelsen titt og ofte, i større eller mindre grad, noe som i og for seg også er en skam selvfølgelig!
Ta gårsdagen for eksempel:
Den første smaken av skam fikk jeg da jeg satt meg inn i en gropskitten bil som jeg hadde lovet meg selv å vaske for lengst. Ikke så alvorlig kanskje, men litt flaut å hente Loven i en bil som du ikke kan se nummerskiltene på.
Et snev av skam kom også over meg da jeg mistet halve knekkebrødet med avokado og egg i koppen med te, og resten datt på gulvet under vår felles frokost i Morgenklubben.
Bedre ble det ikke da jeg uttalte navnet på en engelsk artist feil, og bommet stygt da jeg skulle uttale meg om den pågående krigen i Syria på lufta.
Æsj.
En rødmende følelse av skam seg seg innover meg, men jeg klarte å riste den ut av kroppen.
Helt til jeg kom til butikken og oppdaget at lommeboka lå igjen hjemme på kjøkkenbordet, sånn at den relativt toppa handlekurven måtte parkeres i et hjørne.
Lommebokfadesen tok såpass lang tid at min planlagte treningstime måtte utgå, og en litt skamfull SMS måtte derfor sendes avgårde til min spreke friskusvenninne som aldri går glipp av en time og som gjerne dokumenterer dette på insta eller snap.
Uff. Instagram ja.
Blir nesten litt flau når tenker på alle de dølle og meningsløse oppdateringene jeg har lagt ut i det siste, som har inneholdt alt fra flagrende kjoler, tenniskamper, festligheter og trivialiteter som sikkert ingen andre enn meg selv synes er interessant.
Og en uggen følelse av skam dukket også opp etter å ha binget en miniserie på fire episoder, istedenfor å gjøre lekser med yngstemann eller ferdigstille selvangivelsen.
Det var bare skammen kort oppsummert i går, men i tillegg til dette kommer en generell liste over ting jeg kan få denne ekle følelsen av;
- Sløse penger på «ta med kaffe» hver dag,
- Slumse med søppelsortering og kasting av mat.
- Bomme på rettskrivning i oppdateringer på sosiale medier og ellers i livet der god norsk kreves.
- Konsekvensløs vippsing av penger til barna i tide og utide
- Slepphendt håndtering av både morgen- og kveldsrutiner for de samme barna, samt for lite variert kosthold.
- For lav grad av allmennkunnskap som ofte viser seg i quizsammenheng
- At jeg alltid tar for stor plass i sosiale sammenhenger
- At jeg har klær som henger i skapet med prislappen på
- At jeg ikke kan bruke kroppen min til å gjøre spesielt imponerende ting verken her eller der
- For mange enheter alkohol i uka og generell ansvarsløs oppførsel til å være et voksent menneske
Lista kunne selvsagt vært mye lenger.
Men som jeg sa i starten av denne bloggen så skal jeg skammen til livs fra i dag av. For maken til meningsløs energi a gitt!
Og er det en type mennesker jeg beundrer, så er det nettopp skamløse folk!
Folk som rister av seg små og store nederlag med like avslappet mine, og som gyver løs på nye utfordringer uten å la andres meninger, ei heller sine egne hemninger, legge noen føringer.
Så hvis du akkurat nå sliter med skam over noe du har eller ikke har gjort, så er du herved velkommen til å bli med på mitt vesle eksperiment om å la skammen seile i sin egen sjø.
Men lett blir det ikke, for allerede nå er jeg litt skamfull over at jeg har latt meg beskjemme over alle disse i-lands tingene.
Men skitt la gå.
La oss prøve