En blogg om rydding

Av Annette Walther Numme

Annette Walther Numme har ingen blogg. Men hvis hun skulle blogget denne uken, ville den handlet om rydding.
Publisert 4. mai 2017
Sist oppdatert 11. mai 2017

Hør hele bloggen nederst i saken

Kjære rydde-ekspert Synnøve Skarbø! Hvor mye skal du ha for å komme hjem til meg å renske huset fra loft til kjeller?

Det er nemlig sånn at jeg synes jeg bruker uforholdsmessig mye tid på å rydde. Tid som jeg kunne brukt på masse annet gøy. Og mye av rotet er jeg selvsagt ansvarlig for selv.

Hjemme hos oss starter rotingen grytidlig med føner og rettetang som blir liggende på vasken.

Ungene legger igjen skitne truser, tannpastakorker som ikke er satt på tuben, sjampoflasker som ligger strødd rundt i dusjen og våte håndklær som ligger krølla inn i et hjørne på badegulvet.

På kjøkkenet ligger gamle, tørre brødskiver, melk som ikke er satt inn i kjøleskapet, krølla matematikkompendier om ligninger med én ukjent, et ufullstendig pennal og en matpakke som yngstemann har glemt.

Og vet du hva? Alt dette må ryddes opp hver eneste dag og den jobben tilfaller ofte meg, da jeg er den som kommer først hjem fra jobb.

Ryddinga starter i gangen med sko, sekker og gamle gymposer som ligger strødd rundt, og sånn jobber jeg meg rundt i hele huset.

Noen ganger tar det en time. Andre dager flere.

Jeg husker Christine Koht hadde et program hvor hun reiste rundt og besøkte norske familier og observerte foreldrerollen. Det hun var mest sjokkert over, var hvor mange ganger en pappa eller mamma bøyer seg hver dag for å plukke opp rot.

Jeg talte for moro skyld i går, og kom til 120. Det tilsvarer en god økt med knebøy det.

Dette er det daglige overfladiske rotet, og jeg har med vilje da utelatt å nevne alt det innvendige rotet vi ikke ser i skuffer, loft, kjeller og bod.

Der ligger nemlig fremdeles vinylplater som jeg arvet av pappa da han døde, stygge potter og vaser som aldri er i bruk, et elektrisk trommesett som Thomas har lovet å selge på Finn, soveposer med og uten trekk, gamle skolebøker og tegninger fra ungene. Vesker uten hank og fonduesettet som vi ikke tørr å bruke fordi vi er redd det skal begynne å brenne.

Og det er her du kommer inn i bildet kjære Synnøve Skarbø! Jeg har lest ryddeboka di og vet at du er beinhard når det kommer til å kvitte seg med gammelt ræl. Om to uker er det konfirmasjon hjemme hos oss, og jeg skulle gjerne hatt ditt kritiske blikk på skrot som tar opp kvadratmeter både her og der. Men det blir vel med drømmen.

Så da begynner jeg i det små og begynner med å rydde veska mi som også har samlet opp mye dritt i månedene som har gått. I tillegg bøyer jeg meg daglig ned et hundretallsganger og blir glad for hver eneste tannpastatube med kork!

Ha en nydelig rote-og ryddedag, og tusen takk for meg!