En blogg om masete mai
Av Annette Walther Numme
Sist oppdatert 11. mai 2017
Hør hele bloggen nederst i stikket
Kom mai du skjønne milde sier folk. My ass, har jeg lyst til svare.
Det skal nemlig ha seg sånn at denne mai-måneden blir noe litt utenom det vanlige for oss!
For når sant skal sies, har jeg egentlig ikke hatt tid til å skrive noen blogg denne uka. Grunnen til det er blant annet en barnebursdag som skal arrangeres i ettermiddag.
Min datter Sofie på 11, har nemlig invitert 16 forventningsfulle snupper på Karnevalskalas, og kravene til aktiviteter og stæsj er skyhøye. Dansekonkurranse, pakkelek og adjektivfortelling er allerede lansert som innhold på festen. Og det er også påkrevd at mannen min og jeg skal kle oss ut. Det synes jeg er litt pes. Jeg prøvde derfor å overtale Sofie til å kle meg ut som stresset, frustrert middelaldrene 3-barnsmor (som jeg jo er), men det godtok hun ikke. Så nå er det bare å finne fram toga-lakenet fra 80-tallet.
I tillegg til barnebursdag, er det en 17.maifeiring som står for tur neste uke. Alle med barn vet at det ofte krever sitt å finne antrekk til alle. Bunadskoene fra i fjor er for trange, flaggene må strykes, diskusjonene rundt joggesko versus pensko til dress må tas, og i går fant jeg ut at bunaden må sys ut fordi jeg har blitt for tjukk rundt buken. Når det er sagt går mine tanker til den som har barn i korps. Det er et prosjekt i en helt annen liga!
Og når jeg akkurat har fått hengt bunaden inn i skapet etter 17 mai, skal den på igjen, for den 20. skal guttungen konfirmeres.
Selskapet skal for sikkerhetsskyld holdes hjemme og avgjørelser rundt mat og drikke må tas. Innbydelser må skrives, bord og stoler skal bæres inn, bordkart og kort skal lages, servietter brettes, duker strykes og bestikk og tallerkener må lånes. Kronen på verket er selvsagt konfirmasjonstalen som er et minefelt i seg selv. Den må ikke trekke fram kleine historier som får konfirmanten til å ville ta livet av seg av skam, men må allikevel ha et snev av alvor og nærhet. Det er også viktig å huske på at du helst ikke skal gråte når du fremfører talen. Der røyk jeg på en smell da eldstemann konfirmerte seg, og det får jeg høre ennå.
I tillegg til barnebursdag, 17. mai og en konfirmasjon, så står Krakowtur på 9.trinn, Grand Prix-fest og teateravslutning på programmet denne skjønne maimåneden. Det er derfor sånn sett like greit at det snør på Østlandet nå for tiden, for det er ikke er mye tid til å nyte blomstring og lukten av fersk grillkull.
Tanker og lykkeønskninger går derfor til deg som skal arrangere og feire deg selv, grunnloven, barna dine, kjærligheten og din kjære konfirmant i mai.
Og oppi alt stress og mas så skal det være sagt at vi i bunn og grunn er utrolig heldige.
Ha en nydelig dag med gule post it-lapper og lange lister.
Tusen takk for meg
Hør hele bloggen her: